tag:blogger.com,1999:blog-83827485238233377522024-03-19T12:29:08.656+01:00Mor til mangeom livet som det er..........http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.comBlogger81125tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-90130285195203374132018-01-22T12:48:00.002+01:002018-01-22T12:48:26.003+01:00Når du råber i skoven, så forventer du et svar (?)Sådan er det så, at det man ikke selv kan finde ud af, må man bare spørge om hjælp til og nu er jeg så endelig tilbage på Blogger. Børnene er blevet nogen år ældre siden sidst og mange både hyggelige og mindre hyggelige hendelser er blevet en del af dem vi er i dag.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjilYxsR4yC5VxK47Q6JAbLbXKOYCf6ujzGnWnm5PklZlbVvUy4V_C0Veb3FzPbJC0K8a_Q4AaIYM3xxYYqdhtrF0QiaqBgu0Utdgz7lxWbph1XZyLHNoNN-ehTQCABiGq_UeYkmP-7rUw/s1600/innovationsspire2_lille.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="333" data-original-width="250" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjilYxsR4yC5VxK47Q6JAbLbXKOYCf6ujzGnWnm5PklZlbVvUy4V_C0Veb3FzPbJC0K8a_Q4AaIYM3xxYYqdhtrF0QiaqBgu0Utdgz7lxWbph1XZyLHNoNN-ehTQCABiGq_UeYkmP-7rUw/s200/innovationsspire2_lille.jpg" width="150" /></a></div>
<b>Ta' en chance</b><br />
<u><br /></u>
Hvis jeg bare drømmer det, så sker der jo ingenting.<br />
Men nu øjner jeg muligheden og det føles rigtig. Jeg har lyst til at satse, at gribe chancen og risikoen. Satse på mig selv og den drøm jeg har haft i nu snart 30 år.<br />
Wow....det fik mig da lige til at føle mig som et "fossil", som en af mine sønner kalder mig og måske er der noget om det, for af og til, hører jeg min mors stemme klinger i det fjerne "<i>sådan var det dengang jeg var barn</i>"....men vent nej det er ikke min mors stemme, det er min egen. Jaja så er jeg vel blevet <i>så</i> gammel<br />
<br />
Nå men hvem har vel ikke handlet i spontanitet eller tænkt tanken "jeg skal ikke blive gammel og sidde med et hva-nu-hvis-jeg-havde". Jeg må prøve og det kan kun gå for langsomt.<br />
<br />
Det kribler i fingrene og tankerne er mange. Jeg planlægger og ser levende billeder af hvordan det kan blive.<br />
................................nåååhhh er du nysgerrig på hvad fa.... jeg snakker om? Jamen det må du så bare være, for det er min hemmelighed, lidt endnu, men en ting kan jeg røbe nu, jeg er på flyttefod.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
God dag</div>
<br />
<br />
<br />.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-82171358872406451242014-12-05T09:19:00.002+01:002014-12-05T09:19:53.674+01:00Har du set den...?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFR73qPc-fm1F4n9wQlnC0wBno034u53Cdd9BrUd-t1M_CuF4ZiKFJMDNQsf2mYAyPIe_FLveBYkULBms_x7Te3HE9kVY51w_mKtemtNiUCtTxtoSNOSm9OcWiDsbmGYOu5JVKgJBMgKY/s1600/key.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFR73qPc-fm1F4n9wQlnC0wBno034u53Cdd9BrUd-t1M_CuF4ZiKFJMDNQsf2mYAyPIe_FLveBYkULBms_x7Te3HE9kVY51w_mKtemtNiUCtTxtoSNOSm9OcWiDsbmGYOu5JVKgJBMgKY/s1600/key.png" /></a></div>
<br />
<i>"Det du giver fokus, giver du kraft."</i> (husker du teksten fra indlæget 3xT?) <br />
<br />
Mit fokus har ikke været på bloggen, men på min dejlige familie.<br />
Frø plantes, de spirer og de gror. Det har igen været forår i familien, men det er jo allerede 1 1/2 år siden. De fantastiske 6 er blevet til de uovervindelige 7.<br />
<br />
Hvorfor har tiden så travelt? Der er så mange oplevelser jeg ønsker skal vare længere og dokumentere, men livet mener at det skal opleves nu og det er jeg jo
fuldstændig enig med det i. Væk med dårlig samvittighed, pust ud og ånd
ind ny ubrugt tid.<br />
<br />
Der er taget enorme afgørelser det sidste års tid og nu begynder jeg at se effekten af mine beslutninger og handlinger. Det bringer smilet frem.<br />
<br />
Jeg er begyndt at se lidt forbi mine skønne børn og deres behov. Jeg Lea har også behov som rækker ud forbi husets 4 vægge. At arbejde - Ja det kan jeg, men det er længe siden jeg har arbejdet for andre end familien. Jeg har troen på at det skal gå godt, men har for længe siden afgjort at 100% tilbage det kommer jeg ikke.<br />
<br />
For mig er det helt afgjort bedst at gøre mere af det der gør mig glad og det der gør mig glad er at hjælpe andre som ikke er lige så heldige som mig.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqHRKjkFy8NYMEAbEqEnTyedud04A3dEd4NqNZv5SoLChnDD-N6KqoLK87QfYyPrMQTkjyeYD8_4mlkIZJbPveyfNq2sv0D_ZzDx2uXsBmjYuAWjvg9FlaOFmkmdVq_kA96mUSqFGuyvU/s1600/il_fullxfull_255654754.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqHRKjkFy8NYMEAbEqEnTyedud04A3dEd4NqNZv5SoLChnDD-N6KqoLK87QfYyPrMQTkjyeYD8_4mlkIZJbPveyfNq2sv0D_ZzDx2uXsBmjYuAWjvg9FlaOFmkmdVq_kA96mUSqFGuyvU/s1600/il_fullxfull_255654754.jpg" height="197" width="200" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
<br />
Livet er en finurlig gave. Det er stærkt og alligevel skrøbelig, det er let og alligevel svært. Livet er dynamisk og jeg tilpasser mig efter bedste evne og jeg glemmer ikke at leve hver dag.<br />
<br />.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-65385723727244746552014-11-06T08:23:00.003+01:002014-11-06T08:45:23.427+01:00Uselviske handlinger<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: large;">Dea Nikqi, 2 år</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWCSLJmkp242vZnK8WLxW_398akU_F5DVHGo1BbyUr_hmF0xmDnyQ367fzjUXsMbqHvXBjNVki31RVUE21UfeIs27uWRpbxXKnzScbURPtSoObmuPpxwPLpvHcfedRhRHGQwLvnnWsYo8/s1600/IMG_3544.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWCSLJmkp242vZnK8WLxW_398akU_F5DVHGo1BbyUr_hmF0xmDnyQ367fzjUXsMbqHvXBjNVki31RVUE21UfeIs27uWRpbxXKnzScbURPtSoObmuPpxwPLpvHcfedRhRHGQwLvnnWsYo8/s1600/IMG_3544.JPG" height="320" title="Du vandt!" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
De sidste 6 måneder har mine tanker og dele af mit overskud gået til mit lille hjertebarn Dea.<br />
Vi er mange der har stået sammen for at hjælpe hende ud af sygdommen og tilbage til livet og nu er hun endelig fri for kræft. Det er årets glad-nyhed og alligevel så bekymrer mit moder hjerte sig. Det første år kan hun få tilbagefald og da er der ikke mere at gøre. Trøsten er så at børn med Down syndrom responderer bedre på kemoterapi end andre børn. Hvor er hun heldig som har Down syndrom, tænker jeg. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz9hVxDILyvBZeroaeThErQYZuh16wE6IGDQ2GHNhyphenhyphenOy25YFLpYrNhuN6com2g7JHWRhQfjUp883s-KwGKyXYZ_aPt_HrklthcuHs6JCvLcrZxU6WykheQuZ_9O91aWjQwAyn6KontQTE/s1600/10505282_350559898448397_7328280418664550864_n.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz9hVxDILyvBZeroaeThErQYZuh16wE6IGDQ2GHNhyphenhyphenOy25YFLpYrNhuN6com2g7JHWRhQfjUp883s-KwGKyXYZ_aPt_HrklthcuHs6JCvLcrZxU6WykheQuZ_9O91aWjQwAyn6KontQTE/s1600/10505282_350559898448397_7328280418664550864_n.jpg" height="200" width="200" /></a></div>
<br />
Tiden er snart inde og familien skal rejse fra Skejby Universitets hospital. Fremtiden er uvis, skræmmende og spændende på en og samme gang.<br />
<br />
Dea, du har rørt mig og det var let for mig at blive glad for dig og engagere mig i dit liv. <br />
Selv om jeg ikke havde den direkte dialog med foreninger, regeringen og helsedepartementet så husker jeg mange søvnløse nætter. Jeg søgte efter glade givere der ville donere penge til din kemoterapi for i starten var det den eneste mulighed du havde for at overleve sygdommen. Dine forældre måtte selv finde midlerne til din behandling. Vi var et 10 tals mødre fra Norge + 1 fra Danmark, som kastede os ud i ukendt territorium, sendte mails til ukendte mennesker, organisationer og hospitaler i mange land, for at hjælpe og det endte jo godt. Regeringen i Kosovo besluttede at sende dig til udlandet for at få behandling og de betalte din behandling.<br />
<br />
Det er en hård omgang du har været igennem, men du har klaret dig. Du har vundet dit livs kamp. Nu er du rask og kan lege, hoppe og være den dejlige lille livsglade pige der nyder livet, sådan som det burde være.<br />
Du fik mig til at give mere af mig selv, end jeg troede var mulig.Tak for alt du har lært mig. <3<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHSR9CSGH7ofXslwifpz-eQJg6XvhGrptXoqjHhmJ5RbsB_aPHICFaRYTUMwtnuYwVIrHYmlWHGCsoG02kDFNIp2nxiCkk_fzMpci3NjZz0p7IBp-mEM2XD-non3Wyu2gUF4msxYEwpWY/s1600/spring+meadow1+-+Copy+(2).jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHSR9CSGH7ofXslwifpz-eQJg6XvhGrptXoqjHhmJ5RbsB_aPHICFaRYTUMwtnuYwVIrHYmlWHGCsoG02kDFNIp2nxiCkk_fzMpci3NjZz0p7IBp-mEM2XD-non3Wyu2gUF4msxYEwpWY/s1600/spring+meadow1+-+Copy+(2).jpg" height="262" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-88809909972962564782013-11-12T09:30:00.000+01:002013-11-12T09:30:30.601+01:00Ups & Downs Buskerud<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh919aymOy7nha5ru_6mKaem7YpSE-hAqB1Bf5UulZHjIjBGWHH0_XRruoz2CIe0_CL3_A8Mixlvgj5jiP17a8wpE_fPWU5z7aXVmr-rCA0vAMU0kcaoBJwoxeJchseLmvB-aLY9QqzeJQ/s1600/Pia+i+avisen2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh919aymOy7nha5ru_6mKaem7YpSE-hAqB1Bf5UulZHjIjBGWHH0_XRruoz2CIe0_CL3_A8Mixlvgj5jiP17a8wpE_fPWU5z7aXVmr-rCA0vAMU0kcaoBJwoxeJchseLmvB-aLY9QqzeJQ/s1600/Pia+i+avisen2.jpg" /></a></div>
<br />
Så bliver der blæst liv i foreningen igen. Hurra!<br />
<br />
Gå ind og registrer dig <a href="http://udbuskerud.azurewebsites.net/" target="_blank">her</a>.<br />
<br />
Er du en person som driver med idræt, musik, teater, kunst eller andet og som har anledning til at være en resurse for vores forening. Da havde det været herlig om du sætter dit aftryk i dette indlæg, med en lille kommentar........http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-50861400894129103132013-11-04T10:02:00.004+01:002013-11-04T10:02:55.128+01:00Forsigtig.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiu4xkRSzWtVnhMQlXDxw9nL8KJL0mz1ZPuS3Fd1t-2TYMWLH5StHlvaxiAy3pW3O5coVIeQMj552RH6RlDnwhXOwVZFg9vfOWp0LrdOmoFuAzAyk-JmDFez1r5uUHCB1KqhmtKKXX6kZw/s1600/forsigtig.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiu4xkRSzWtVnhMQlXDxw9nL8KJL0mz1ZPuS3Fd1t-2TYMWLH5StHlvaxiAy3pW3O5coVIeQMj552RH6RlDnwhXOwVZFg9vfOWp0LrdOmoFuAzAyk-JmDFez1r5uUHCB1KqhmtKKXX6kZw/s1600/forsigtig.jpg" /></a></div>
<br />
<br />
Der er meget jeg har lyst til at skrive om, men jeg må nok gå nogle runder med mig selv før jeg træffer hovedet på sømmet. ....tør jeg at dele alt, bør jeg dele alt og hvor går grænsen. Hvor godt vil jeg have at du som læser skal blive kendt med mig? Hvad tåler du som læser?<br />
<br />
Netop derfor er det længe siden jeg har skrevet indlæg til bloggen.<br />
<br />
.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-88364147571850993002013-04-14T20:46:00.001+02:002013-04-15T09:44:48.672+02:003xT<br />
<br />
Tillid, tryghed og tilgængelighed.<br />
<br />
Hmmm, de ord kan dække så meget. Jeg syntes det er svært at prioritere rækkefølgen af tanker der strømmer forbi på mit indre nyheds-løbelys. Hvad skal jeg give fokus og dermed kraft?<br />
Det positive vinder.<br />
Min lille hjerteknuser Pia (også kendt som Frk. Fnug) fik indvilget aflastning sidste år, hver 3. weekend. Det har været en lang process for mor, for intellektuelt forstår jeg godt at vi, på sigt, har brug for at indhendte ny energi, men hjertet forstår ikke at det behov kan opstå. Det er jo mit barn, jeg er mor til hende som til de andre, så hvorfor skal det være anderledes?<br />
<br />
Den sidste tid har været ufattelig spændende. Efter sidste ansvarsgruppemøde fik jeg en telefon fra habiliterings tjenesten, de havde fundet en familie som passede til Pia. Jeg stod midt i Drammens gågade da jeg svarede telefonen og få minutter inde i samtalen, kunne jeg mærke tårene presse sig på. En fra ansvarsgruppen havde meldt sin interesse. Jeg krydsede mine fingre og bed mig i læben, kunne jeg være så heldig, for en person lå definitivt øverst på min liste. Damen der ringede forstod det at holde mig på pinebænken og i mellemtiden skyndte jeg mig ind i en butik. "Det er Pia's sundhedsplejerske, Lea". Var det sandt det jeg hørte?....jeg bad hende gentage navnet - jo det var sandt. Kender du følelsen af at have vundet en million sum?...nej heller ikke jeg, men jeg kan forestille mig at det føles på samme måde, for <i>jeg</i> havde vundet i lotto. Jeg takker skæbnen for at der ikke var så mange mennesker i butikken, for hvis de havde tyvlyttet til samtalen må de da have troet at jeg havde jordens dårligste opfattelsesevne, så mange gange som jeg gentog "...er det sandt?"<br />
<br />
Nu har vi brugt godt og vel 1 måned på at blive bedre kendt. Været på hjemmebesøg for at se hvor familien bor, hvordan de lever og hvad der får deres klokke til at tikke. Denne fredag var lidt udenom det almindelige, måske specielt for mor. Pia skulle på sin første prøve-overnatning. Jeg sagde på gensyn til Pia da jeg satte hende i morgen-taxien på vej til børnehaven. Jeg skulle ikke se hende før lørdag eftermiddag. Børnehaven havde tydeligvis troet at Pia skulle være væk en uges tid, med tanke på den taske jeg havde pakket, men vores kære sundhedsplejerske syntes det var dejlig at der ikke manglede noget.<br />
<br />
Imod alle odds klarede jeg at koble ud og slappe af. Det var stille da jeg lagde hovedet på puden vel vidende at jeg ikke skulle ud af sengen i løbet af natten for at se til Pia. Jeg vågnede 3 ganger i løbet af morgenen, før jeg tillod mig selv at stå ud af sengen igen. Morgenmaden blev indtaget i stilhed, der var jo heller ikke andre småfolk i huset.<br />
Jeg syntes det var lidt skræmmende. Forsmagen på alderdommen. MEN jeg skal tænke positivt og Pia har brug for forældre med overskud. Jeg har brug for overskud<br />
<br />
<br />.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-41979056471707343182012-11-05T09:25:00.000+01:002012-11-05T09:25:38.376+01:00“Det usynlige barnet”<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAYV-aWAQCSOXcT12K5R7JQjWAux4XJJ4_u-IzzyNJTqNTapUMRFegg3nrcl3ZuHt8FSnE8SgIPMounqi-pYC0SiX1wU43oAG69qFi3CmskYUsOFDjLb0EUkjRKAcwE6JDAmaLny2soXU/s1600/m51mummi0201_jpg_18500d.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAYV-aWAQCSOXcT12K5R7JQjWAux4XJJ4_u-IzzyNJTqNTapUMRFegg3nrcl3ZuHt8FSnE8SgIPMounqi-pYC0SiX1wU43oAG69qFi3CmskYUsOFDjLb0EUkjRKAcwE6JDAmaLny2soXU/s1600/m51mummi0201_jpg_18500d.jpg" /></a></div>
Tove Jansson: “Det usynlige barnet”<br />
<br />
<strong>DET USYNLIGE BARNET </strong><br />
<strong></strong><br />
En mørk regnværskveld satt Mummifamilien rundt verandabordet og renset sopp. Hele bordet var dekket av gamle aviser og midt på stod parafinlampen. Men det var mørkt i alle kroker.<br />
- My har plukket pepperrisker igjen, sa Mummipappa. – I fjor plukket hun fluesopp.<br />
- Vi får håpe det blir kantareller til neste år, sa Mummimamma. – Eller i hvert fall vinrøde kremler.<br />
- Det er alltid fint å leve i håpet, bemerket Lille My og kniste for seg selv.<br />
De fortsatte å rense i fredelig taushet.<br />
Plutselig hørte de noen lette slag på ruten, og uten å vente kom Too-tikki inn på verandaen og ristet vannet av regnfrakken. Så holdt hun døren åpen og lokket ut i regnet: – Kom, kom.<br />
- Hvem er det du har med deg, spurte Mummitrollet.<br />
- Det er Ninni, sa Too-tikki. – Ungen heter Ninni. Hun holdt døren åpen enda en stund og ventet. Ingen kom.<br />
- Vel, sa Too-tikki og trakk på skuldrene. – Hun kan jo holde seg der ute hvis hun er så sjenert.<br />
- Men blir hun ikke våt, spurte Mummitrollets mamma.<br />
- Jeg vet ikke om det gjør så mye når man er usynlig, svarte Too-tikki og gikk bort og satte seg ved bordet. Familien holdt opp å rense og ventet på en forklaring.<br />
- Dere vet jo at folk lett kan bli usynlige hvis man skremmer dem ofte nok, sa Too-tikki og<img align="right" src="http://iskwew.com/Bloggbilder/Diverse/Ninni%20usynlig.jpg" /> spiste en røyksopp som lignet en søt liten snøball. – Vel. Denne Ninni ble skremt på en gal måte av en tante som hadde tatt seg av henne enda hun ikke var glad i henne. Jeg har truffet tanten og hun var nifs. Ikke sint, skjønner dere, sinne kan en forstå. Hun var bare iskald og ironisk.<br />
- Hva er ironisk, spurte Mummitrollet.<br />
- Vel, tenk deg at du snubler på en sleipsopp og detter midt opp i den rensede soppen, sa Too-tikki. – Det naturlige ville jo være at mammaen din ble sint. Men nei, det blir hun ikke. I stedet sier hun, kjølig og knusende: Jeg forstår at dette er din oppfatning av dans, men jeg ville være takknemlig hvis du ikke gjorde det i maten. Sånn, omtrent.<br />
- Fy, så vemmelig, sa Mummitrollet.<br />
- Ja, ikke sant, sa Too-tikki. – Og det var akkurat sånn denne tanten pleide å gjøre. Hun var ironisk fra morgen til kveld, og til slutt begynte ungen å blekne i konturene og bli usynlig. Sist fredag kunne man ikke se henne i det hele tatt. Tanten gav henne til meg og sa at hun virkelig ikke kunne ta seg av slektninger som hun ikke engang kunne få øye på.<br />
- Og hva gjorde du med tanten, spurte My med øynene på stilker. – Du julte henne vel opp?<br />
- Det lønner seg ikke med ironiske mennesker, sa Too-tikki. – Jeg tok Ninni med meg hjem. Og nå har jeg tatt ungen med meg hit for at dere skal gjøre henne synlig igjen.<br />
Det ble en liten pause.<br />
Bare regnet plasket på verandataket. Alle stirret på Too-tikki og tenkte.<br />
- Sier hun noe, spurte Mummipappa.<br />
- Nei. Men tanten har hengt en bjelle rundt halsen på henne for å vite hvor hun er.<br />
Too-tikki reiste seg og lukket opp døren igjen.<br />- Ninni! ropte hun ut i mørket.<br />
Den svale og kjølige lukten av høst kom inn på verandaen, og en firkant av lys falt på det våte gresset. Om en stund begynte en bjelle å klinge der ute, nølende – lyden kom opp trappen og forsvant. Et stykke over gulvet hang en liten sølvbjelle i luften på et svart bånd. Ninni hadde tydeligvis meget tynn hals.<br />
- Jaha, sa Too-tikki. – Dette er din nye familie. De er litt dumme av og til, men stort sett nokså hyggelige.<br />
- Gi ungen en stol, sa Mummipappa. – Kan hun rense sopp? – jeg vet ingenting om Ninni, forsikret Too-tikki. – jeg bare tok henne med hit. Nå har jeg litt annet å gjøre. Kom innom en dag og fortell hvordan det går. Hei sålenge.<br />
Da Too-tikki hadde gått, satt familien helt stille og stirret på den tomme stolen og sølvbjellen. Etter en stund løftet en av kantarellene seg langsomt i luften. Granbar ogjord ble pirket bort av usynlige hender, og til slutt ble soppen skåret i småbiter og svevde ned i skålen. En ny sopp seilte opp i luften.<br />
- Spennende! sa My imponert. – Prøv å gi henne noe å spise. Jeg skulle ha lyst til å se om det synes når det farer ned i magen.<br />
- Kan dere begripe hvordan vi skal få henne synlig igjen, utbrøt Mummipappa bekymret.<br />
- Burde vi gå til en doktor?<br />
- Det tror jeg ikke, sa Mummimamma. – Kanskje hun gjerne vil være usynlig en stund. Too-tikki sa at hun er sjenert. Jeg tror det er best å la ungen være i fred til vi finner på noe bedre.<br />
Og slik ble det.<br />
<div id="page">
<div class="widecolumn" id="content">
<div class="post-553 post type-post status-publish format-standard hentry category-prosa tag-det-usynlige-barnet tag-tove-jansson clear" id="post-553">
<div class="entry">
<div class="sharedaddy sd-like-enabled" id="jp-post-flair">
<div class="wpl-likebox sd-block sd-like">
<img align="left" height="201" src="http://iskwew.com/Bloggbilder/Diverse/ninni%20sover.jpg" width="203" />Mummimamma redde opp til Ninni i det østre kvistværelset som tilfeldigvis stod tomt. Sølvbjellen klang etter henne oppover trappen, det minte Mummimamma om katten som hadde bodd hos dem en gang. Ved siden av sengen la Mummi¬mamma eplet, saftglasset og de tre stripete sukkertøyene som ble delt ut til alle sammen når de skulle legge seg. Så tente hun et lys og sa:<br />
- Nå skal du sove, Ninni. Sov så lenge som mu¬lig. j eg setter morgenkaffen under kaffevarmeren så holder den seg varm. Og hvis du blir redd eller vil noe, så kan du bare komme ned og klinge.<br />
Mummimamma så teppet løfte seg og bli lig¬gende i en bitte liten kul. Det ble en grop i hodeputen. Hun gikk ned og fant fram mormors gamle notater om Ufeilbarlige Huskurer. Det onde øye. Middel mot melankoli. Forkjølelse. Nei. Mummimamma bladde og lette. Endelig fant hun et notat som mormor hadde skrevet etter at skriften hennes var blitt temmelig skjelvende. – Hvis ens venner blir tåkete og vanskelige å se. Der. Takk og pris. Mummimamma leste igjennom oppskriften som var nokså komplisert. Så satte hun i gang med å røre sammen en huskur til lille Ninni.<br />
<img align="right" height="271" src="http://iskwew.com/Bloggbilder/Diverse/ninni%20trappen.jpg" width="169" />Bjellen kom klingende ned trappen, et trinn av gangen, en liten pause mellom hvert trinn. Mummitrollet hadde ventet på den hele morgenen.<br />
Men det var ikke sølvbjellen som var det mest spennende i dag. Det var føttene. Ninnis føtter som kom nedover trappen, bittesmå og med engstelige tær som var tett sammenklemt. Det var bare føttene som syntes, og det så nifst ut. Mummitrollet gjemte seg bak kakkelovnen og stirret som forhekset på disse føttene som gikk ut på verandaen. Nå drakk hun kaffe. Koppen løftet og senket seg. Hun spiste smørbrød med marmelade. Koppen seilte alene ut på kjøkkenet og ble vasket og stilt på plass i skapet. Ninni var et meget ordentlig lite barn.<br />
Mummitrollet for ut i hagen og skrek: – Mamma! Hun har fått føtter! Føttene synes!<br />
Det var det jeg visste, tenkte Mummimamma oppe i epletreet. Mormor kunne sine ting, hun. Det var virkelig smart av meg å blande huskuren i kaffen til Ninni.<br />
- Fint, sa Mummipappa. – Og enda bedre blir det når vi får se nesen hennes. Jeg blir på en måte litt nedslått av å prate med folk som ikke synes. Og ikke svarer.<br />
- Psst, sa Mummimamma advarende. Ninnis føtter stod i gresset mellom nedfallseplene.<br />
- Hei Ninni, skrek My. – Du har sovet som en gris. Når viser du nesen? Du må sannelig se nokså fæl ut siden du må gjøre deg usynlig.<br />
- Hysj, hvisket Mummitrollet, – hun blir såret. Han svinset bort til Ninni og sa:<br />
<img align="left" height="196" src="http://iskwew.com/Bloggbilder/Diverse/my.jpg" width="200" />- Ikke bry deg om My. Hun er hardkokt. Du er helt trygg her hos oss. Du skal ikke tenke på den vemmelige tanten engang. Hun kan ikke komme og ta deg …<br />
I samme øyeblikk bleknet Ninnis føtter, og det var så vidt de kunne skimtes i gresset.<br />
- Elskling, du er et fjols, sa Mummimamma ergerlig. – Du må da begripe at du ikke skal minne ungen om det der. Plukk epler og ikke tøys sånn.<br />
De plukket epler.<br />
Ninnis føtter ble tydeligere igjen etter hvert og klatret opp i et tre.<br />
Det var en nydelig høstmorgen, det var litt kaldt på nesen i skyggen, men i solen var det nesten sommer. Alt var vått etter regnet om natten og hadde sterke lysende farger. Da al. plukket ned (eller ristet ned), bar Mummipappa ut den største eplekvernen, og de satte i gang med å lage eplemos.<br />
Mummitrollet sveivet, og Mummimamma fylte på, og Mummipappa bar syltetøykrukkene opp på verandaen. Lille My satt oppe i treet og sang Den store eplesangen.<br />
Plutselig var det noe som knaste.<br />
Midt i hagegangen lå en stor eplemoshaug som var helt tagget av glasskår. Og ved siden av, Ninnis føtter som bleknet og forsvant i en fart<br /> - Jaha, sa Mummimamma. – Det var akkurat den krukken som vi pleier å gi til humlene. Nå slipper vi å bære den ned på engen. Og mormor sa alltid at skal det vokse noe opp av jorden må man gi den en presang om høsten.<br />
Ninnis føtter kom tilbake og over dem, tynne ben. Over bena kunne man så vidt skimte en brun kjolekant.<br />
- Jeg ser bena hennes! skrek Mummitrollet. – Gratulerer, sa Lille My og kikket ned fra epletreet. – Du kommer deg. Men Hufsa må vite hvorfor du har snusbrun kjole.<br />
Mummimamma nikket for seg selv og tenkte på sin kloke mormor og hennes huskur.<br />
Ninni trasket etter dem hele dagen. De vente seg til bjellen som fulgte etter dem, og syntes ikke det var så rart med Ninni lenger.<br />
Da kvelden kom, hadde de nesten glemt henne. Men da alle hadde gått og lagt seg, fant Mummimamma fram et rosenrødt sjal fra skuffen sin og sydde en liten kjole. Da den var ferdig, bar hun den opp til kvistværelset hvor lyset var slukket og la den forsiktig på en stol. Så faldet hun en bred hårsløyfe av stoffet som var igjen.<br />
Mummimamma hadde det forferdelig morsomt. Det var akkurat som å sy dukkeklær igjen.<br />
Og det morsomste var at hun ikke engang visste om dukken hadde lyst eller mørkt hår.<br />
Neste dag hadde Ninni på seg kjolen. Hun var synlig helt opp til halsen og kom ned til morgenkaffen og neide og pep:<br />
- Tusen takk.<br />
Familien ble helt ute av seg og så sjenerte at de ikke kunne finne på noe å si. Og dessuten visste de ikke ordentlig hvor de skulle se når de snakket til Ninni.<br />
Selvfølgelig prøvde de å feste blikket et stykke ovenfor bjellen, der de antok at Ninnis øyne var. Men rett som det var, gled blikket nedover og festet seg på noe som var synlig. Og det virket litt uhøflig.<br />
Mummipappa kremtet. – Det var jo morsomt å se, begynte han, – at du synes litt mer i dag, lille Ninni. Jo mer vi ser, jo gladere vi blir…<br />
My lo høyt og dunket skjeen i bordet. – Det var fint at du har begynt å snakke, sa hun. – Hvis du nå har noe du skulle ha sagt. Kan du noen morsomme leker?<br /> - Nei, pep Ninni. – Men jeg har hørt at det er noen som pleier å leke.<br />
Mummitrollet var henrykt. Han bestemte seg for å lære Ninni alle de lekene han kunne.<br />
Etter kaffen gikk de ned til elven alle tre og satte i gang. Men det viste seg at Ninni var helt umulig. Hun neide og knikset og sa alvorlig «ja vel» og «så morsomt» og «naturligvis», men de hadde en sterk følelse av at hun lekte for å være høflig og ikke for å ha det morsomt.<br />
- Men løp nå da vel! skrek My. – Kan du ikke hoppe engang! De tynne bena til Ninni løp og hoppet lydig. Så stod hun stille igjen med hengende armer. Den tomme halsutringningen ovenfor bjellen så merkelig hjelpeløs ut.<br />
- Venter du på ros, hva! skrek My. – Har du ikke noe fart i deg! Vil du jeg skal gi deg juling, kanskje?<br />
- Helst ikke, pep Ninni forknytt.<br />
- Hun kan ikke leke, mumlet Mummitrollet og var helt betuttet.<br />
- Hun kan ikke bli sint, sa Lille My. – Det er det som er i veien med henne. Hør her, fortsatte My og gikk tett innpå Ninni og så truende på henne, – du får aldri ditt eget ansikt før du har lært å slåss. Tro meg.<br />
- Ja vel, sa Ninni og rygget forsiktig bakover.<br />
Det ble ikke noe bedre.<br />
Til slutt holdt de opp å prøve å lære Ninni å leke. Morsomme historier likte hun heller ikke. Hun lo aldri på riktig sted. Hun lo ikke i det hele tatt. Og det virket nedslående på dem som fortalte. Så de lot henne være i fred.<br />
Dagene gikk, og Ninni hadde fremdeles ikke noe ansikt. De vente seg til alltid å se hennes rosenrøde kjole vandre etter Mummitrollets mamma. Så snart Mummimamma stanset, holdt bjellen opp å klinge, når hun gikk videre, satte den i gang igjen. Et stykke ovenfor kjolen vippet en stor rosenrød sløyfe i luften. Det så litt rart ut.<br />
Mummimamma fortsatte å helle mormors huskur i Ninni, men det hendte ingenting. Så lot hun det være, og tenkte at folk har vel klart seg uten hode før, og kanskje Ninni ikke var noe særlig pen.<br />
Nå måtte hver og en selv tenke seg hvordan hun så ut, og det kan innimellom virke oppkvikkende på et vennskap.<br />
<img align="right" height="140" src="http://iskwew.com/Bloggbilder/Diverse/baat.jpg" width="267" />En dag gikk hele familien gjennom skogen ned til sandstranden for å trekke opp båten for vinteren. Ninni klang etter dem som hun pleide, men da de kom ned til havet, bråstoppet hun. Så la hun seg ned på magen i sanden og begynte å pipe.<br />
- Hva er det i veien med Ninni? Er hun redd for noe? spurte Mummipappa.<br />
- Kanskje hun aldri har sett havet før, sa Mum¬mimamma. Hun bøyde seg ned og hvisket sammen med Ninni. Så reiste hun seg igjen og sa:<br />
- Nei, det er første gang. Ninni synes at havet er for stort.<br />
- Av alle idiotiske unger, begynte Lille My, men Mummimamma så strengt på henne og sa: – Idiotisk kan du være selv. Nå trekker vi opp båten.<br />
De gikk ut på bryggen til badehuset der Too-tikki bodde og banket på.<br />
- Hei, sa Too-tikki, – hvordan går det med det usynlige barnet?<br />
- Det er bare ansiktet som mangler, svarte Mummipappa.<br />
- Akkurat nå er hun litt ute av seg, men det går vel over. Kan du hjelpe oss litt med båten?<br />
- Så klart, sa Too-tikki.<br />
Da båten var trukket i land og lå med kjølen i været, hadde Ninni ruslet ned til vannkanten og stod helt stille på den våte sanden. De lot henne være.<br />
Mummimamma satte seg på bryggen og kikket ned i vannet.<br />
- Fy så kaldt det ser ut, sa hun. Og så gjespet hun litt og la til at det var veldig lenge siden det hadde hendt noe spennende.<br />
Mummipappa blunket til Mummitrollet, skar en forferdelig grimase og begynte langsomt å snike seg bort til Mummimamma bakfra.<br />
Han hadde naturligvis ikke tenkt å kaste henne på sjøen sånn som han pleide da hun var ung. Kanskje ikke skremme henne engang, bare more ungene litt.<br />
Men før han hadde rukket helt fram, hørtes et hyl, et rødt lyn for over bryggen, Mummipappa skrek som en gris og mistet hatten i vannet. Ninni hadde boret de små usynlige tennene sine i Mummipappas hale, og de var skarpe.<br />
- Bravo, bravo! skrek My. – Jeg kunne ikke ha gjort det bedre selv!<br /> Ninni stod på bryggen med et rasende lite fjes med oppstopper under en rød pannelugg. Hun freste til Mummipappa som en katt.<br />
- Du våger ikke å kaste henne ned i det store nifse havet! skrek hun. – Hun synes, hun synes! skrek Mummitrollet.<br />
- Hun er jo søt!<br />
- Passe søt, sa Mummipappa og undersøkte sin skamferte hale. – Det er det dummeste, tåpeligste, mest vanvittig oppdratte barn jeg noen gang har sett, med eller uten hode.<br />
<img align="left" height="145" src="http://iskwew.com/Bloggbilder/Diverse/Mummipappa.jpg" width="190" />Han la seg ned på bryggen og prøvde å fiske opp hatten med en stokk. Men hvordan det nå var, så gled han og ramlet på hodet uti.<br />
<img align="right" height="207" src="http://iskwew.com/Bloggbilder/Diverse/Ninni%20synlig.jpg" width="129" /><br />
Han kom opp igjen med en gang, stod på bunnen med nesen over vannet, og ørene var fulle av gjørme.<br />
- Å! skrek Ninni. – Å så gøy! Nei så vidunderlig!<br />
Og hun lo så hele bryggen ristet.<br />
- Hun har visst aldri ledd før, sa Too-tikki forbløffet. – Jeg synes dere har forandret ungen så hun er blitt verre enn Lille My. Men hovedsaken er jo at hun synes.<br />
- Det kan vi utelukkende takke mormor for, sa Mummimamma</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-49386072559986317112012-10-04T09:55:00.003+02:002012-10-04T10:04:18.256+02:00Livsstil....<div style="text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSlgApKyQDYsMas_AH6EIFYx9mTlDWikWcDFD0kN19UxFotaeqZyLTwKp7iaVFOvqG2m0uRCND4GCzWHcsUtGeGvtiw-ui5nOk0lAE28WtJa7poM_BKlhYIV3ilF35Dxg1QBeY3_j_btI/s1600/kosthold.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSlgApKyQDYsMas_AH6EIFYx9mTlDWikWcDFD0kN19UxFotaeqZyLTwKp7iaVFOvqG2m0uRCND4GCzWHcsUtGeGvtiw-ui5nOk0lAE28WtJa7poM_BKlhYIV3ilF35Dxg1QBeY3_j_btI/s1600/kosthold.jpg" /></a></div>
<br />
Hvem ved ikke hvor let det er at falde tilbage i de gamle vaner, når man prøver at ændre livsstil? <br />
JEG ved det, men er lige nu bevidst på mine "tryk knapper" altså det er trikker mig til at falde tilbage.<br />
Det inviterer slet ikke at falde tilbage til den jeg var. Et skridt frem - 2 tilbage.<br />
Men ved hjælp af min <a href="http://www.noom.com/" target="_blank">Noom app</a>, som motiverer mig, samt mit eget genuine ønske om at ændre form og livsstil, har jeg siden midten af august kunne trække 7kg fra min oprindelige vægt.<br />
<br />
....meeeeen når jeg ser på billedet over, så må jeg jo indrømme at den dersens chokoladekage ser <em>umådelig</em> saftig og velsmagende ud. Det er længe siden jeg har spist chokolade nu (i mine øjne).<br />
Jeg kan jo kun snakke for mig selv og jeg kan da fortsat godt blive dårlig og få små "abstinenser" når jeg skal handle og gå forbi alt de søde, men jeg tror at det gælder for mange af os, der prøver at gå ned i vægt. Men hvor stolte er vi ikke af os selv når "suget" er drevet over og vi er kommet ud af butikken UDEN sødsager. Jeg giver mig selv et skulderklap, for det har jeg fortjent :)<br />
<br />
Lærte vi ikke engang i skolen at "du bliver hvad du spiser"? Hmmmm stof til eftertanke.<br />
<br />
Da jeg for snart 18 år siden blev mor for første gang, var der ikke mange gram til overs på denne krop, men som barnet vokser og lærer, så gik jeg i fælden (min tese). <br />
Hvor ofte hører vi ikke os selv sige til børnene (eller har hørt egne forældre sige det, da vi var små) "nu må du spise op", "ahhh, du klarer en bid til ...for mor". Hvad er det vi har lært og/eller giver videre? Som om det ikke er nok, så er vi nok mange der før eller siden har taget sig selv i at "tømme" barnets tallerken. Appetitlig NOT, ...husk, "du bliver hvad du spiser" ....puhhh altså en skraldespand.<br />
Det er heldigvis mange år siden at jeg indså hvor galt det var. Men tilbage til det vi lærer børnene. Hvad er det vi gør og hvorfor? Lærer vi ikke vores børn at uanset hvor ondt vi har i maven eller hvor mætte vi er, så klemmer vi lige det sidste ned, for det er normen? Hvorfor levner de fleste voksne mad på tallerkenen når de er ude in public, det værende restaurant, selvskaber etc., vi <u>må</u> jo spise op. <br />
<br />
Er det ikke bare lidt dobbeltmoralsk? Gratis mad kan vi levne, men den mad vi selv har betalt skal vi nåde trøste mig spises op. OMG og så undrer vi os over hvor vores overvægt kommer fra, vi spiser for sjældent ude.<br />
<br />
I mange husstande (incl min egen) er hygge = mad. Hvor mange gange har du ikke sagt til din familie "nåh skal vi se lidt tv og hygge os?"....og hvad sker så, jo et eller andet bliver sat på bordet. Nej nej nej. Kan man nu hverken hygge sig uden tv eller mad? Er vi blevet lidt for amerikaniseret eller er det et haltende forsøg på familie multitasking?<br />
<br />
Jeg tror det hele handler om at være utrolig bevidst på sine handlinger. Hvilke værdier og normer, evner og kundskab vi ønsker at give videre til vores efterfølgere.<br />
Det havde været umulig for mig at sætte fingeren på fælderne, hvis jeg ikke var bevidst mine egne fejl.<br />
Ændringer må til men det er ikke bare at kaste alt det kendte (for børnene) på porten for så at starte på nyt. Nogen kan måske det, men jeg tænker nu på at børnene må få anledning til at tilpasse sig den nye livsstil og gøre små ændringer med jævne mellemrom for at vise stabilitet. For som jeg indledningsvis skrev, så er det let at ryge tilbage i gamle vaner. Alle må kunne eje mestringsfølelsen.<br />
<br />
Selvfølgelig er vi alle forskellige og har vores egne måder og meninger, men hey kan vi ikke lære af hinanden?<br />
<br />
<br />
<br />.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-88442380176243597252012-10-03T09:38:00.000+02:002012-10-03T09:38:28.643+02:00Bonus<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg73OHwBZdDjCg0aUV0jd_dTJwBehwMCJW64H5SIDhNDi0ubzMqvkgJMYZ0ua8Oqg1IkJotq4bQ8Y3PTDWiB1oVIjmxifWZ6TAD9M-4CJQ__rhsAvqnloHHRqD8NvKVao2rGPPHNQyDf7w/s1600/bonus.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg73OHwBZdDjCg0aUV0jd_dTJwBehwMCJW64H5SIDhNDi0ubzMqvkgJMYZ0ua8Oqg1IkJotq4bQ8Y3PTDWiB1oVIjmxifWZ6TAD9M-4CJQ__rhsAvqnloHHRqD8NvKVao2rGPPHNQyDf7w/s1600/bonus.jpg" /></a></div>
<br />
WOW, jeg havde jo næsten glemt at jeg havde en blog *gisp*<br />
<br />
Jeg håber at I har haft en dejlig sommer og fundet vej til de gode stunder og det gode vejr.<br />
Vi har været i Handy Manny's hjørne i sommer og brugt sømpistol, skruemaskine og andre power tools flittig. Der MÅ jo være plads til alle hovederne denne familie efterhånden tæller *smiler*. <br />
Til de af Jer som følger lidt med på mine facebook opdateringer, så ved I jo at der er kommet 3 katte i huset og det er rigtig hyggelig.<br />
<br />
4. kvartal af 2012 bliver anderledes end vi havde forventet. Min bonussøn skal flytte hjem til os. Ja det kom også som et mindre chok for os, men vi glæder os og tager imod ham med åbne arme. Selvfølgelig er vi indstillet på at hverdagen bliver anderledes og at vi i en god stund fremover, har meget at lære af hinanden. Der er trods alt stor forskel på et weekend hjem og en fast bopæl, men med den rette mængde tålmodighed, tolerance og tillid skal det nok gå *smiler*<br />
<br />
Nu er det virkelig blevet efterår. Jeg kender den så godt igen, med sine regnfulde dage og den ruskende vind. De flotte efterårsblade slides ned fra sine grene og danner et smukt tæppe på asfalten og græsset. Fuglene som overvintrer er så småt ved at finde vejen tilbage til madmor og kigger ind af vinduet for at gøre opmærksom på sin eksistens *smiler*.<br />
<br />
Se ud af vinduet. Gå ikke glip af alt det smukke du er omringet af.<br />
Ha' en dejlig dag!.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-45834049928329241172012-07-18T15:25:00.000+02:002012-07-18T15:25:19.208+02:00Her kommer mutter...<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEWF10-I6hdS480jOoQiZsIIh3pX7kh802sOp8FBoo7SMx57AgtP0mqHVgk9MC0IyjBKabddcXLFNKQz1K5hGewOIMeXTikCUTik-JrfC9Si-QPIHUbFFpDU8XEkxCN62yEDG6zZuawxc/s1600/vaskedame.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEWF10-I6hdS480jOoQiZsIIh3pX7kh802sOp8FBoo7SMx57AgtP0mqHVgk9MC0IyjBKabddcXLFNKQz1K5hGewOIMeXTikCUTik-JrfC9Si-QPIHUbFFpDU8XEkxCN62yEDG6zZuawxc/s1600/vaskedame.png" /></a></div>
<br />
<div align="center">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Lille Pia har sommerferie med mor og mor har givet vaskehjælpen sommerferie, men det betyder jo ikke at huset vasker sig selv. </div>
<div style="text-align: left;">
Det er noget andet når man selv gør rent end når fremmede kommer ind og "sveiver" støvkosten. Mor her er jo ikke bly for at flytte på ting og tang, så hvorfor ikke flytte på alle møblerne. Skal der vaskes, så skal der vaskes ordentlig. </div>
<div style="text-align: left;">
Efter en dag med Pia hygge og husvask/om møblering må jeg sige mig fornøjet med resultatet.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Mit fjotte glasbord har også fået ny dekor *smiler* og mit lille kaffebord hvor kaffekoppen nødlandede på er også blevet pænt igen, takket være gode tips fra venner på facebook.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Sommerferien med de 4 mellem store er afsluttet og huset er blevet stille igen.</div>
<div style="text-align: left;">
Vi har haft 3 dejlige uger her hjemme i på vente af indkaldelse til Christian's 1. operation.</div>
<div style="text-align: left;">
Selv om vejret ikke blev som forventet, så har vi nu været både på stranden, på by-ture og udflugter, spist masse is, spillet konge spil, fodbold, stikbold og ....hehe er så langt inde i wordfeud for tiden, så jeg har jo helt glemt hvad originalen hedder, altså brætspillet *griner*</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Nu er jeg ved at være klar til indryk fra nær og fjern og fredagens jordbær fest *smiler bredt* </div>
<div style="text-align: left;">
De røde frugter ligger godt i fryseren og der er nok til alle.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Har lidt igen før målet er nået, så jeg må heller komme i omdrejninger *blinker*.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg er pludselig tilbage.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
</div>.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-48668698745301406962012-07-02T00:16:00.000+02:002012-07-02T00:16:20.910+02:00Følger bare med....<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_i_Aj_LaKkq1EVo69iANFQ-1v3i30NlI_M_QBFTdYj07Un5jBw3weZ-vmtK9ZJdDHtixpK5iwVyyGkG1oJsRAGqLn4BPWqpPCFKGJ6c6l_b8L_IhBethj4rowe-7va_Hv5Ivx0YQYNNo/s1600/no+stress.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_i_Aj_LaKkq1EVo69iANFQ-1v3i30NlI_M_QBFTdYj07Un5jBw3weZ-vmtK9ZJdDHtixpK5iwVyyGkG1oJsRAGqLn4BPWqpPCFKGJ6c6l_b8L_IhBethj4rowe-7va_Hv5Ivx0YQYNNo/s1600/no+stress.png" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div align="left" class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
En dejlig søndag er snart over og da er det tid til en lille opsummering.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Familien har haft et døgn med lidt ustabil mavekultur og i nat var jeg nødsaget til at eskortere min lille Bamse ud i gården, stakkels hund.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det har været en af de dage hvor timerne flyver af sted uden de store anstrengelser. En kaffepause i økologiske omgivelser og en god samtale med en veninde var godt for motivationen kan jeg mærke. Og et søndagsbesøg af venner, med kaffe og indvielse af den nye hjørnesofa på verandaen var ikke udfordrende i øs-pøs regn, når man har tag over hovedet.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Den høje luftfugtighed gav lidt luftvejs problematik for lille Pia, så det blev til et lille eftermiddags besøg på lægevagten. Alt under kontrol, men godt at blive beroliget og vejledet.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Da de store guld klumper her til aften skulle se film, fandt vi slik bøtterne frem og der blev guffet og byttet på tværs af sofabordet. Ingen tvivl om at de havde det helt fantastisk.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Så nu sidder jeg her i mørket, kun med lyset fra pc'en og klarer knapt nok at se tasterne. ikke fordi jeg må, men det er nu meget behagelig at sænke blikket en gang i mellem. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Mine øjenlåg bliver tungere for hver gang jeg blinker, så jeg vil runde af her og ønsker dig en god nat.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
I morgen venter der nye stunder til mindebanken</div>.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-29114088000072828142012-06-18T11:14:00.002+02:002012-06-18T11:14:56.043+02:00Når muren falder<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgi4Lo0I182OiYksLjCGwexTvWE72sIv3MSZPX7Q3sJqNb0G9T5dsxPHyfqSYaTila8vGnyMqtrukk3d2E3PsBZazboys9zYscR6dS1-Hn5lnQokxJL7ZYpLpu2XPI1zm-KJB8giJIiwCQ/s1600/brick+wall+falling+down.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgi4Lo0I182OiYksLjCGwexTvWE72sIv3MSZPX7Q3sJqNb0G9T5dsxPHyfqSYaTila8vGnyMqtrukk3d2E3PsBZazboys9zYscR6dS1-Hn5lnQokxJL7ZYpLpu2XPI1zm-KJB8giJIiwCQ/s1600/brick+wall+falling+down.jpg" /></a></div>
<br />
Jeg som var så stærk og solid ser pludselig verden og ikke hele verdens syn på mig.<br />
Der er så mange måder at anskue livet på og min har været igennem en revurdering.<br />
<br />
Jeg har sagt farvel til den uhensigtsmæssige autopilot og finder ud af at jeg har udført opgaver, påtaget mig ansvar, stolet på og fundet mig i. Den periode er offisielt over.<br />
Nu ser jeg mig og mine behov og der er mange. Langsomt og sikkert skal jeg arbejde mig igennem min to-do liste èn ting af gangen, så bliver det til sidst godt nok.<br />
<br />
Det er en håbløs følelse af afmagt, når jeg ikke kan påvirke min trang til at fuldføre og komme videre, men bare kan sidde og vente på at andre skal gøre deres del færdig først. Jeg er jo helt håbløs! Der er jo andre mennesker i verden end mig, men JEG vil prioriteres.<br />
Det er måske ikke en af mine bedste egenskaber, men når folk ikke holder det de lover, så klikker det for mig og siden jeg kom hjem har det klikket en god del.<br />
<br />
Der følger et stort ansvar med en stor familie og når vi får alt vendt på hovedet og det planlagte ikke gennemføres, skulle jeg ønske mig evnen at kunne gå på hænder og se ting for det de er. Meget er tydeligere for mig nu og det er måske derfor jeg føler at muren falder. Jeg er bange for at den verden jeg har eksisteret i er meget anderledes fra den verden vi alle lever i. Men jeg er klar og har taget mine nye se-verden-på-nyt briller på.<br />
<br />
Jeg skal videre med livet nu, kan ikke sidde her og vente. Der er så mange og meget der venter på mig.<br />
<br />
Positivitet er redningen. I morgen er atter en dag og alt kommer til den der venter. Jeg er spændt.<br />
Spændt på alle de forandringer jeg går igennem når jeg ændrer mig og bliver tydelige for mig. Hvem eller hvilken Lea møder jeg i den anden ende?<br />
<br />.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-37724867407314332702012-06-18T10:19:00.000+02:002012-06-18T10:19:08.761+02:00Opgøret<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiETQ5HVWvdLp_PTFmv0C_bTHsQ3C4fYi9aJur64bYgU2y6FiTyNAUWFH6shrt4AOhmQakH50qUqmo-V6qnVXfW1tY05Yemm3dmZ06uT1jhX0L8mUUg8IvVPil__vaR6ZI9RnfP0OPzNgk/s1600/penge.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiETQ5HVWvdLp_PTFmv0C_bTHsQ3C4fYi9aJur64bYgU2y6FiTyNAUWFH6shrt4AOhmQakH50qUqmo-V6qnVXfW1tY05Yemm3dmZ06uT1jhX0L8mUUg8IvVPil__vaR6ZI9RnfP0OPzNgk/s1600/penge.jpg" /></a></div>
<br />
Det er hårdt at bære ferieudgifterne for 2 familier.<br />
Har du nogensinde lagt ud for nogen og ikke fået tilbage? Det har jeg og jeg sidder med mange følelser angående netop èt forhold. <br />
Skuffelse, misbrug, foragt, uretfærdig er de følelser der står først på listen.<br />
<br />Sidste års planlagte sommerferie med familie og venner, blev på mange måder vendt på hovedet da mor lukkede sine øjne. I min sorg løb mit gode hjerte over for mig og de det kom til gode håber jeg sidder igen med gode minder, men det var mit valg og min regning.<br />
Det er ikke gratis at rejse på ferie med sin familie, stor eller lille og jeg kender ingen der kan rejse uden at betale sin del af kost- og bo-udgifterne og tilsyneladende uden dårlig samvittighed...eller jo jeg kender èn. <br />
Da opgørets time var over os, bliver jeg mødt med undskyldninger, hvis jeg i det hele og store fik svar på mine henvendelser.<br />
Jeg er måske naiv, men skulle jeg ikke kunne stole på en ven igennem 11 år? <br />
Min ven er gået videre med sit liv på mange måder og underholdning og rejser er hyppige overskrifter der møder mit øje. Det sårer mig og kræver mere af mig end jeg troede at være din ven.<br />
<br />
Jeg må tage ansvar for mig og derfor har jeg valgt ikke at være din ven mere.<br />
<br />
<em>Jeg håber du opnår dine drømme i livet, men jeg vil ikke være en del af din verden længere. Tak for mange gode stunder.</em>.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-67669627458798733242012-06-12T00:12:00.003+02:002012-06-12T00:12:53.716+02:00Kloge ord<div style="text-align: center;">
<em><strong>Græsset er altid grønnere hvor man plejer det mest.</strong></em> </div>
<div align="center">
Er naboen en bedre gartner, hvis græsset altid er grønnere der?<br />
</div>
<div align="center">
</div>
<div style="text-align: center;">
<em><strong>Det du giver fokus, giver du kraft</strong></em><br /> </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4ZjCWXCtG8zB73G4A5cvvhdFnTqt0erLshH-y4j-YIanGI__xe1Nn37swIQGu3kOL4WVZeg72HbTwBJpp1tSkINFqPB-wpNoLBJtcrx0daZKtR53Px_JqmJ4dzl7R2I9hqHzVMDlWuIQ/s1600/013.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4ZjCWXCtG8zB73G4A5cvvhdFnTqt0erLshH-y4j-YIanGI__xe1Nn37swIQGu3kOL4WVZeg72HbTwBJpp1tSkINFqPB-wpNoLBJtcrx0daZKtR53Px_JqmJ4dzl7R2I9hqHzVMDlWuIQ/s320/013.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
Hvis jeg fokuserer på det sunde, vil det sunde gro.</div>
<div style="text-align: center;">
<br />
Det er dejlig med en lille påmindelse.</div>
<div style="text-align: center;">
Hvis jeg ikke kan lide mit fokus, </div>
<div style="text-align: center;">
så er det kun mig der kan gøre noget ved det.</div>
<div style="text-align: center;">
Ændre fokus, skifte spor, tage ansvar og sætte grænser.</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
Uhhhh.....</div>
<div style="text-align: center;">
Jeg hygger mig her hjemme.</div>
<div style="text-align: center;">
Min verenda, min oase bliver mere farverig for hver dag der går.</div>
<div style="text-align: center;">
Jeg pusler om mine blomster, vander og plejer.</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
Den lille spurve familie der bosatte sig i kassen</div>
<div style="text-align: center;">
havde i dag flyvelektioner for de mindste.</div>
<div style="text-align: center;">
Og det blev da også et uforglemmelig besøg i køkkenet.</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
Nu ligger guldklumperne og sover sødt og jeg nyder stilheden. </div>
<div style="text-align: center;">
Når jeg opsummerer dagen er det de gode stunder</div>
<div style="text-align: center;">
jeg trækker frem og konstaterer at dagen har været god.</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
I morgen er atter en dag.</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
</div>.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-67970433633086560662012-06-10T21:20:00.000+02:002012-06-10T21:20:23.206+02:00Jeg er okay!<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.modum-bad.no/familie_samliv" target="_blank"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1gnzYLOms0wzTlgCIOJmUye0S7yBbubjKOrzHoA9XmNJ6s5L4oDsaap-hXez_3_iug0-s-xwogHMoJVQGSmMtUYWdJIFynfq9rCMZFQf_2RmP3xP_kQx_fYaj9bcXt5gs2dw0I1nM3zk/s320/011.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Psykologiens verden var mit rejsemål og det har været en lang og tung rejse.<br />
Jeg har været hjemme et lille stykke tid, men det tager tid at pakke ud og komme ind i de gode "gamle" rutiner igen og så har jeg haft hyggelig besøg. Så når det ægte liv der leves nu står og banker på døren, så kan blog være blog. Her skal der nydes efter alle kunstens regler og kun jeg sætter grænsen ....for mig.<br />
<br />
Efter mængder med samtaletimer, undervisningtimer, fysiske træning og ikke mindst socialt samvær med familie og nye bekendte, så står jeg her og føler mig som en ny version af mig selv. Om det er en bedre version ved jeg ikke endnu, men det finder jeg ud af når jeg har nået mit mål *smiler og er glad for livet* Jeg har gjort mange nye bekendtskaber, nogen mere betydningsfulde end andre, men alle har sat sine spor i mig.<br />
<br />
Jeg har lært så utrolig meget de sidste måneder og er både ydmyg og taknemmelig for oplevelsen.<br />
<br />
<br />
Tak for alle minderne.<br />.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-10848326437136984492012-02-20T22:45:00.002+01:002012-02-20T22:45:32.720+01:00...Atju<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP-nX-cuAoTGokzjYL9QKA8ixnAMrZ3dLX8Zx5ZLcEu-1RKt2oHRNIlX0Bn7vtJcL3Y5Vru6ZIaDZFwIXWqvXF9jgPQs2wRLlEtfbWPatlGKUiRyR3mSnohjZZx4AmxY-3qYn1bUlIIE0/s1600/atju.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP-nX-cuAoTGokzjYL9QKA8ixnAMrZ3dLX8Zx5ZLcEu-1RKt2oHRNIlX0Bn7vtJcL3Y5Vru6ZIaDZFwIXWqvXF9jgPQs2wRLlEtfbWPatlGKUiRyR3mSnohjZZx4AmxY-3qYn1bUlIIE0/s1600/atju.jpg" /></a></div>
<br />
<br />
Jeg er noget så forknølet...... husker du Poul Kjøller? Jeg fandt ikke youtube lydspor, men du kan jo finde den på spotify, hvis det frister :)<br />
Har du nogen gang været forkølet...i øjnene, selvfølgelig i tillæg til rennende næse, ond hals og øre.<br />
<br />
Der er i disse dage ikke meget overskud at give af og så bliver man syg i tillæg....hvor kunne det dog ikke passe dårligere. <br />
Den store rejse står for døren og der er 17.000 ting (ca) som skal være i orden, før mor kan læne sig tilbage og nyde turen.<br />
<br />
Lille Fnug har været syg længere end mor, men det gør jo ikke sagen bedre. Yo-yo feber og blod udredelser i ansigtet, sådan noget får mor panik af. Virus på virus siger lægen.....for en lettelse, da kan vi jo ikke gøre andet med det end at dosere smerte- og febernedsættende til det går over af sig selv. Jeg har ikke hørt om lungebetændelses virus før, men RS virus har jeg jo hørt om og nu forstår jeg hvor alvorlig det er hvis bitte små børn rammes ...heldigvis er Frk. Fnug jo blevet super stor.<br />
Men det der RS virus er ikke smart altså....nu kan Fnug jo ikke komme i børnehave og jeg som har så travelt og selv er reduseret....hvordan skal dette gå? Jo det skal jeg sige dig. Børnehaven ringede til mig i dag og tilbød sig at sende Fnug's assistent hjem til os. Jeg sagde meget hurtig "ja tak". Så i morgen kommer der aflastning i 4 timer. Kan kun smile fra øre til øre.<br />
<br />
Toppen er ikke nået endnu, for i morgen kommer ældste datter guld hjem til mor imens far arbejder. Hun er nemlig blevet syg og skal ikke i skole....skal jo være ærlig og sige, at hvis det var mig selv så frister det mere at ligge på sofaen end at være med far på arbejde, når man har feber. Trygt og godt hjemme hos mor, så kan vi være syge sammen.<br />
<br />
Vi er ikke de eneste, så rigtig god bedring til alle jer alle sammen.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-26285650445614759472012-02-14T15:03:00.000+01:002012-02-14T15:03:09.392+01:00..... er hver mands herre<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEird1zXphC6hnkout4v6IzBmLN6432pblrxO6R3VOqBP1yE3eCYiXnD0UK0PY53Cin4a-6stUhbV6vlMEDUsyNxAkMFgixocWgbQfFfal4FmI1lJQxtxaed6GK0gB5QLPfKMSy2OFZcEBc/s1600/kovending.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEird1zXphC6hnkout4v6IzBmLN6432pblrxO6R3VOqBP1yE3eCYiXnD0UK0PY53Cin4a-6stUhbV6vlMEDUsyNxAkMFgixocWgbQfFfal4FmI1lJQxtxaed6GK0gB5QLPfKMSy2OFZcEBc/s1600/kovending.jpg" /></a></div>
<br />
Der er ikke mange af dem, men de jeg har værdsætter jeg umådelig højt. Du ved, de helt specielle der rummer en stor del af mit hjerte....min selvvalgte familie, mine venner.<br />
<br />
Nogen gange glipper det og så tager jeg ikke den telefon jeg har tænkt på i flere uger. - de travle hverdage. Jeg er nok ikke den eneste der oplever dårlig samvittighed for ikke at være mere tilgængelig for sine venner, men når samtalerne udebliver og der bliver længere imellem de sociale sammenkomster af en eller anden grund, så kan man godt føle sig udeladt. Jeg er i mit es når jeg kan arrangere en komsammen, der findes ikke noget bedre end at være omgivet af sine venner.<br />
Selvfølgelig har vi forskellige behov og til forskellige tider, vi kan jo ikke alle sammen være ens.<br />
Nogle venner ved du bare er der og samtalen går let og ufortrødent, måske er det flere år siden sidst, men alligevel så tages tråden op problemfrit.<br />
<br />
<br />
Jeg fandt et lille digt.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<em>Lyttende ører<br />et smil der forstår<br />giver lettere bører<br />leger sjælens sår<br /><br />Tanker som deles<br />en hjælpende hånd<br />sorger som kvæles<br />af venskabets bånd<br /><br />Smil bliver til tårer<br />og tårer til smil<br />sandhed som sårer<br />men fjerner alt tvivl<br /><br />Evig fortrolighed<br />i rigtig og galt<br />et venskab med ærlighed<br />tåler jo alt</em></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div align="left" style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Det er ikke sådan med venskab som med kærlighed. Når forholdet afsluttes med en partner er du ikke i tvivl, men i enkelte tilfælde tager venskab bare slut. Der mangler noget, for skal gode venner ikke være åbne og ærlige? Det er måske det der gør den store forskel mellem ven og familie. Venner kommer og går, men familien vil altid bestå.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg skal blive bedre til at tage vare på mine venner <3</div>
<div style="text-align: left;">
Følg med i din indboks, måske er det dig jeg tager kontakt med *smiler*</div>
<div style="text-align: left;">
<br /> </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
</div>.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-75202216707484050972012-01-31T16:15:00.001+01:002012-01-31T16:16:59.039+01:00Endnu et farvel....<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1NNzD3QsIuxPk1Cv2f21BD-tfpZnHVOVxvgmXByoDMyY1dEB_OtPt5pd2ECEM-TgNVKruxk_f8dUKxDF9MyyWPRhrq9r0tOuCr7Jn4Bs51_v3vWNcD53v0t89u6CeBR7zGf86oWWeP1o/s1600/imagesCA40SX17.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1NNzD3QsIuxPk1Cv2f21BD-tfpZnHVOVxvgmXByoDMyY1dEB_OtPt5pd2ECEM-TgNVKruxk_f8dUKxDF9MyyWPRhrq9r0tOuCr7Jn4Bs51_v3vWNcD53v0t89u6CeBR7zGf86oWWeP1o/s1600/imagesCA40SX17.jpg" /></a></div><br />
<div align="center"><br />
</div><div align="center">Hendes livs kamp mod sygdommen er over</div><div align="center">og hun var stærk til det sidste, hun ønsket at vinde.</div><div align="center">Smerterne og frygten er borte nu.</div><div align="center"><br />
</div><div align="center">Efter næste 34 måneder men kræften i kroppen, slap min elskede svigermor grebet.</div><div align="center"><br />
</div><div align="center">En ensom rytter må finde vejen tilbage.</div><div align="center">En fantastisk rytter som ved sin kæres side, har kæmpet hendes livs kamp.</div><div align="center"><br />
</div><div align="center">Kondolerer </div><div align="center"><br />
</div><div align="center"><br />
</div><div align="right"><em><span style="font-size: x-small;">Til minde om Marit Bjørgum Paasche</span></em></div><div align="center"><br />
</div><div align="center"></div>.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-7109621339321213332012-01-27T12:54:00.000+01:002012-01-27T12:54:47.758+01:00Ondt i brystet<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGh5H6Y6tVCOwKX_UDNpTtjaL9nKaHPBtp5SKZ2B-p3MUpJna74gLEK8HOY7SkDqBPgOglEto3_OwtWbyJokK_XWrt6x9xlnAWCXr46tfob-_yePLXwGZwv9s9-UQxiAZqVIeijX63PEQ/s1600/hearts.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGh5H6Y6tVCOwKX_UDNpTtjaL9nKaHPBtp5SKZ2B-p3MUpJna74gLEK8HOY7SkDqBPgOglEto3_OwtWbyJokK_XWrt6x9xlnAWCXr46tfob-_yePLXwGZwv9s9-UQxiAZqVIeijX63PEQ/s1600/hearts.jpg" /></a></div><br />
Det har været en elendig nat, hvis man prioriterer søvn i de timer man ligger langstragt i sengen, men du verden for nogle stærke omsorgs øjeblik. Lille fnug har igen fået falsk strubehoste og forstøveren er vores bedste ven. Mors hjerte gør ondt og tærskelen for at ringe til lægen er ikke høj. I dag blev jeg rigere på information om mennesker med hjertefejl og/eller som er hjerteopereret. Gavmild med mediciner sagde lægen. "Har man feber så tag en febernedsættende - Er man i tvivl om det er bakterielt, så skal vi køre på med antibiotika". Heldigvis var prøve og undersøgelse uden yderligere fund, så vi fortsætter den kendte rutine.<br />
<br />
Mor må tage godt vare på sine guldklumper...alle sammen.<br />
<br />
......tror det er sofaen der råber på mig....???? jo det var det. Da må jeg heller afslutte her og hvile kroppen lidt. Senere bliver det biltur til Notodden.<br />
<br />
God weekend!.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-35706100745063234642012-01-26T21:51:00.000+01:002012-01-26T21:51:31.563+01:00Fra A til B...<div style="text-align: left;"></div><div style="text-align: center;"><img alt="" class="rg_hi" data-height="276" data-width="183" height="200" id="rg_hi" src="https://encrypted-tbn2.google.com/images?q=tbn:ANd9GcS2y9lXMmNGpPh1L_ez1V5BUyPfmIRpNMt0tBzuVOsGbh14P5oAKw" width="132" /></div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;">Livet går fra vugge til grav, det er de fysiske punkter og vi forener eller forholder os til dem.</div><div style="text-align: left;">Men er der en større mening med vejen imellem de 2 punkter, end den vi umiddelbart ser?</div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;">Cyklusen, de evigt tilbagevendende hændelser i livet.</div><div style="text-align: left;">Der er mange af dem, ikke sandt?</div><div style="text-align: left;">Vi lever os ind i cyklusen og lever trygt og godt....længe.</div><div style="text-align: left;">Jeg tror det er da vi bliver kaldt for vanedyr. </div><div style="text-align: left;">Det er ikke nødvendig at røre ved noget der fungerer vel? men så en dag</div><div style="text-align: left;">helt uventet, så er der alligevel en der stiller dig de kritiske spørgsmål. </div><div style="text-align: left;">Der står du og pludselig begynder du at tænke over hændelserne i dit liv.</div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;">Hvad nu hvis du opdager at den verden du lever i, ikke er den samme som den øvrige </div><div style="text-align: left;">menneskemasse lever i, men en parallel...på en måde.</div><div style="text-align: left;">Du genkender menneskerne, miljøet og måske også hverdagsrutinerne, </div><div style="text-align: left;">men de smukke personligheder er forvrænget og ordene som træffer dit øre</div><div style="text-align: left;">lyder mere som mumling end klar tale....uforståeligt.</div><div style="text-align: left;">Bliver du stående skeptisk måske undrende?</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Det går op for dig, at din verden er blevet noget andet end den du i udgangspunktet havde bestilt.</div><div style="text-align: left;">Dit livshjul kørte måske lidt for hurtig, sporede helt af eller hvad værre er, en total kollaps.</div><div style="text-align: left;">Ser du op og undrer dig over hvad der skete og lader hjulet fortsætte eller stopper du hjulet </div><div style="text-align: left;">og gør de ændringer der må til, for at komme tilbage på rigtig spor, be'r du om hjælp?</div><div style="text-align: left;"> </div><div style="text-align: left;">Du har frihed til at vælge, men lader du andre tage afgørelserne for dig?</div><div style="text-align: left;">Lever du dit liv eller tager andre sig af den opgave?</div><div style="text-align: left;">Hvornår gjorde du noget for dig, som var ægte?</div><div style="text-align: left;">Jeg tror ingenting er permanent, der findes bare kort eller lang sigt.</div><div style="text-align: left;">Alt og alle forandrer sig....også mig.</div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: center;"></div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: left;"><br />
</div><div style="text-align: center;"><br />
</div>.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-82141057699502206352012-01-18T11:03:00.002+01:002012-01-18T17:04:38.500+01:00Hokus pokus<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK7O0R8j93E2FmNm-4rrr-m29BF3gadWjuwte-cB26Zfwkqx6nKZ3glvJGTB4dvMgNNSpK-pDnk8NQtHVlPzWofaw-rGnvGXtKaWN7sl2Aq3_7TpkpSMpLKYNL-NIJcZ_MKzI6JPpqXaE/s1600/sylfiden.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK7O0R8j93E2FmNm-4rrr-m29BF3gadWjuwte-cB26Zfwkqx6nKZ3glvJGTB4dvMgNNSpK-pDnk8NQtHVlPzWofaw-rGnvGXtKaWN7sl2Aq3_7TpkpSMpLKYNL-NIJcZ_MKzI6JPpqXaE/s1600/sylfiden.jpg" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div>Fra sylfede til sylfide.....nej det er ikke bare at svinge tryllestaven, men søren om det ikke er min tur til at trække en ny og forbedret Lea op af hatten. <br />
<br />
Jeg kan jo ikke bare blive siddende og tænke på at gøre noget med kroppen, så nu har jeg faktisk begyndt et nyt liv (lyder selv lidt overrasket). Om der kommer dage hvor jeg bliver ekstremt sukkerhungrende? Øh ja, de har allerede været på besøg, men med stolthed i stemmen kan jeg fortælle, at jeg har klaret og holde trangen på afstand og ikke spist søde sager men at lagerbeholdningen af grønne skønheder tømmes i en rasende fart. Hurra for mig *smiler*<br />
<br />
Selv om kalenderen melder at det er januar og grusomt koldt, så har jeg forårsfølelser i maven. <br />
Jeg står foran en fantastisk rejse og glæder mig til gennemføringen. Sceneriet forvandler sig fra vinter til forår/sommer før jeg er hjemme igen og det skal blive spændende om jeg har de samme "briller" på når jeg kommer hjem?<br />
<br />
Hvis jeg kan lykkes, så kan du også!.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-46221347918711104192011-12-16T00:32:00.000+01:002011-12-16T00:32:19.149+01:00Klokken går<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNls4TtHfloGblK76nvJXZb6XVg4XKBCASZzo_9VDCZFmNNT-V7PTfM7tvqvWPKdjI5xKE2K87yVSQ6zs88Zm0VBlwl0LuBlsB3BHh30trxaYs8pDiDwgw_2KOsPtU68u8g7MhDsTGn3A/s1600/IMG_5545.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNls4TtHfloGblK76nvJXZb6XVg4XKBCASZzo_9VDCZFmNNT-V7PTfM7tvqvWPKdjI5xKE2K87yVSQ6zs88Zm0VBlwl0LuBlsB3BHh30trxaYs8pDiDwgw_2KOsPtU68u8g7MhDsTGn3A/s320/IMG_5545.JPG" width="213" /></a></div><br />
<br />
Dagene tælles og timerne går, hvad mon der ligger under træet til mig i år?<br />
<br />
Julekortene blev sendt i går, så de burde nå frem til sine modtagere før jul. Det er lidt underligt at man kan sidde i en måned (eller to) og fikle med disse kort, uden at komme i julehumør. Jeg har fået lidt hjælp fra spotify's søde juletoner og vupti, så var en masse julekort blevet til, men stemningen var ikke helt med. <br />
<br />
Lucia blev traditionen tro hyllet og børnehaven havde ordnet med sang, glögg og lussekatte, en norsk tradition som jeg ikke tror vi har hjemme i dannevang. .....??<br />
<br />
Snart er den søde juleaften over os alle. .. Mmmm og jeg begynder måske så småt at komme i julestemning, men den sneg sig først ind over mig, da jeg begyndte at pakke julegaver ind, her til aften.<br />
Jeg har mange ønsker for julen og fremtiden og med godt mod og positiv indstilling kommer jeg nok langt. <br />
Et par arbejdsdage og julemorgenmad på jobbet igen, før jeg kan trække børnene ud af børnehave og skoler (et par dage før) for at begive os ud på årets julerejse. Er jeg rigtig heldig får jeg indpas i svigerfars julemiddagsplaner og tilføjer lidt dansk kultur. ...... men hvad med anden? <br />
<br />
I år bliver juleomsorg, den store vinder. Vi skal alle tage godt vare på hinanden, store som små. <br />
Vi skal ikke bare tænke på en ven, men sende et kort ...åhh, det er så hyggelig og personlig med et julekort. Jeg ser på de jeg allerede har modtaget og bliver helt varm om hjertet. Der er nogen der ude som også tænker på os, midt i den hektiske juletid.<br />
<br />
Nu bærer det mod Sovstrup og tidlig morgen med madpakker, julekalendere, morgenmad og KAFFE. Så er det en fin fodtur op til Liertoppen for så at indtage chefens berygtede....ehhh berømte varme cacao og et semi-frisk rundstykke.<br />
<br />
Sov godt alle som èn og nyd morgendagen.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div>.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-40374726888233382392011-12-14T10:46:00.000+01:002011-12-14T10:46:38.652+01:00Stand by<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-TDcgaWcZQSzQ9sh2MlI7LG9FABkrwugGuba-rrHh0oqOAE5lAHQEgkwx5e4Bjr7-L3x7m533et7L19qpf65xg1CxzRJRmjQSceicJlj6GQ8TocTbm-1I4idbymXFtfcVIa4nmYKqXds/s1600/freeze.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="149" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-TDcgaWcZQSzQ9sh2MlI7LG9FABkrwugGuba-rrHh0oqOAE5lAHQEgkwx5e4Bjr7-L3x7m533et7L19qpf65xg1CxzRJRmjQSceicJlj6GQ8TocTbm-1I4idbymXFtfcVIa4nmYKqXds/s200/freeze.png" width="200" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Forstår du hvad jeg snakker om, hvis jeg fortæller dig at jeg føler mig "sat på vent".</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Alle veje føre et sted, men hvilken vej skal jeg.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Du går og venter på noget, men du ved ikke helt hvad det er.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Spændingen og usikkerheden sætter sig som en klump i maven og det bliver svært at føle noget andet.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Sådan er min verden for tiden.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Fastspændt i en setting...du ved, ligesom når der er hak i en gammel LP plade. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">De samme toner spiller om og om igen.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Jeg gør utallige forsøg for at hoppe af lasset og det er overhovedet ikke svært i denne søde jule tid, men jeg hanker mig selv ind igen og holder hovedet koldt.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Nu er der ikke længe igen</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Mange timer i bil og 1370 km bag os, kan vi også fejre en fredelig jul.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Det bliver underligt.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Første jul som forældreløs, det smerter og savnet tager til.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Føler du?</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div>.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-26910191111896737162011-12-04T21:28:00.000+01:002011-12-04T21:28:41.856+01:00Indbringende<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLw6KEZNPcyhk_t3uTAfUAfkLaHWIx7jTg7kcBoB3gyQp7UkT5IEwtEciZWsXtfTPn0fEvGJEsySVoPiIFQ_TXFx_okJ-9To6ljugm_1l8JXjwV0xk7JRMFOrkhcyTR3OwWIYnGKhpxxM/s1600/013.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLw6KEZNPcyhk_t3uTAfUAfkLaHWIx7jTg7kcBoB3gyQp7UkT5IEwtEciZWsXtfTPn0fEvGJEsySVoPiIFQ_TXFx_okJ-9To6ljugm_1l8JXjwV0xk7JRMFOrkhcyTR3OwWIYnGKhpxxM/s320/013.JPG" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Jeg kan ikke huske hvornår jeg sidst var på fjeldet, så denne weekend må skrives ind i familiens historiebog. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">I en dejlig hytte med plads og varme nok til hele familien, 1000 moh (meter over havet) har vi tilbragt de sidste døgn. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">De lyse timer er blevet betragtelig kortere, men når solen kigger ned til dig fra en skyfri himmel og vegatationen på fjeldet i takt med vinden svejer fra side til side, findes der ikke dets lige. Da mørket sænkede sig over fjeldet, fulgte stormen med og ruskede godt i hytten. Men hvad gjorde vel det, vi sad godt og lunt inde i stearinlysets skær og spillede ludo til lyden af stormens ulen. Hunden og børnene var jo helt klar til at flytte ind, så alt i alt blev det en <em>thumbs up</em> weekend.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPeNaHuFfJ1OI_e6R769Ax7vNadsAQ-etu_cpPD-Yju63Jg4Bvxq0nLIYBck2JZY8yjsmeL8Tk7pGR46YyAz0N-D2jofv9M4-g6hDbb-IZ71AEzcWMk96-k3J5hqvm3mbU91j9b_4AzH0/s1600/012+-+Copy.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPeNaHuFfJ1OI_e6R769Ax7vNadsAQ-etu_cpPD-Yju63Jg4Bvxq0nLIYBck2JZY8yjsmeL8Tk7pGR46YyAz0N-D2jofv9M4-g6hDbb-IZ71AEzcWMk96-k3J5hqvm3mbU91j9b_4AzH0/s320/012+-+Copy.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">5/9 af min flotte familie.<br />
Fra venstre: Christian, Theodor, Emma, Sverre & Pia<br />
</td></tr>
</tbody></table><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">På hjemturen sad vi hver især i egne tanker, helt frakoblet men nyopladet.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"></div>.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8382748523823337752.post-79307813006566053502011-11-14T09:52:00.001+01:002011-11-14T09:53:50.765+01:00Mødet er hævet..<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgD7REwGI0ElarempKE77dfY2sKBK1Mi4iojVk5iLcEscDqct6v8Z_EPrx8mfGMOfnQ0Gsyciw7rLDInZj0hueYIa7_CpKkaPA1ZK3Iwe6oSWexRTZ0o3rcGGUnd-AnpFzLmtTxkKiclPg/s1600/imagesCA3LL4SW.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="110" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgD7REwGI0ElarempKE77dfY2sKBK1Mi4iojVk5iLcEscDqct6v8Z_EPrx8mfGMOfnQ0Gsyciw7rLDInZj0hueYIa7_CpKkaPA1ZK3Iwe6oSWexRTZ0o3rcGGUnd-AnpFzLmtTxkKiclPg/s320/imagesCA3LL4SW.jpg" width="320" /></a></div><br />
<br />
<span style="color: #666666; font-size: x-small;">(kort mødereferat)</span><br />
Hønsegårdens Generalforsamling er afholdt med få, men hyggelige medlemmer. Næbet stod ikke stille på nogen og agendaen blev gennemhullet ....ehhh gennemgået.<br />
Konklution: Ekstraordinær generalforsamling er påkrævet for at få gennemført valget af "årets høne-mor". Til dig der havde meldt frafald, opfordres til at stille på næste møde.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiz0isAUSX_q1loIFDxn_s3oLt6k2mro4sRR5GVgCYnm2KrZbzqSL3Z3xHjJ8Nx_5C1_i35ctP0zRp6q38eiNSK9b9Y4I5bkX0fF87oWrCUjL_jKJcxbiUv47QCisNRubb3SfAnXTausk/s1600/ChickenTracks-border.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiz0isAUSX_q1loIFDxn_s3oLt6k2mro4sRR5GVgCYnm2KrZbzqSL3Z3xHjJ8Nx_5C1_i35ctP0zRp6q38eiNSK9b9Y4I5bkX0fF87oWrCUjL_jKJcxbiUv47QCisNRubb3SfAnXTausk/s1600/ChickenTracks-border.gif" /></a></div>.......http://www.blogger.com/profile/16799183084697913385noreply@blogger.com0